Bibeltekst er fra Bibel 2011 © Bibelselskapet. Gjengitt med tillatelse

Salme 139:1-18

1 Til korlederen. Av David. En salme.
Herre, du ransaker meg og du vet –
2 du vet om jeg sitter eller står,
på lang avstand kjenner du mine tanker.
3 Om jeg går eller ligger, ser du det,
du kjenner alle mine veier.
4 Før jeg har et ord på tungen, Herre,
kjenner du det fullt ut.
5 Bakfra og forfra omgir du meg,
du har lagt din hånd på meg.
6 Det er et under jeg ikke forstår,
det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
7 Hvor skulle jeg gå fra din pust,
hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt?
8 Stiger jeg opp til himmelen, er du der,
legger jeg meg i dødsriket, er du der.
9 Tar jeg soloppgangens vinger
og slår meg ned der havet ender,
10 da fører din hånd meg også der,
din høyre hånd holder meg fast.
11 Jeg kan si: «La mørket skjule meg
og lyset omkring meg bli natt.»
12 Men mørket er ikke mørkt for deg,
natten er lys som dagen, mørket er som lyset.
13 For du har skapt mine nyrer,
du har vevd meg i mors liv.
14 Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget.
Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.
15 Knoklene mine var ikke skjult for deg
da jeg ble laget på hemmelig vis og vevd dypt i jorden.
16 Dine øyne så meg da jeg var et foster.
Alle dager er skrevet opp i din bok,
de fikk form før én av dem var kommet.
17 Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg,
summen av dem er ufattelig!
18 Teller jeg dem, er de talløse som sand,
blir jeg ferdig, er jeg ennå hos deg.

Jesaja 55:8-11

8 For mine tanker er ikke deres tanker,
og deres veier er ikke mine veier,
sier Herren.
9 Som himmelen er høyt over jorden,
slik er mine veier høyt over deres veier
og mine tanker høyt over deres tanker.
10 For lik regn og snø
som faller fra himmelen
og ikke vender tilbake dit
før de har vannet jorden,
gjort den fruktbar og fått den til å spire,
gitt såkorn til den som skal så,
og brød til den som skal spise,
11 slik er mitt ord
som går ut av min munn:
Det vender ikke tomt tilbake til meg,
men gjør det jeg vil
og fullfører det jeg sender det til.

Rom 11:33-36

33 Å, dyp av rikdom
og visdom og kunnskap hos Gud!
Hvor uransakelige hans dommer er,
hvor ufattelige hans veier!
34 Hvem kjente Herrens sinn,
og hvem var hans rådgiver?
35 Hvem ga ham noe først
så han skulle få noe igjen?
36 For fra ham og ved ham og til ham er alle ting.
Ham være ære i all evighet! Amen.