Bibeltekster fra Bibelen 2011 (c) Bibelselskapet. Gjengitt med tillatelse.

 
 
Men da de ikke fant dem, dro de Jason og noen av brødrene med seg til byens dommere og ropte ut: «Disse som har snudd verden opp ned, er også kommet hit.
Apg 176 BGO
 
De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene. Apg 2:42
 
Hver og en ble grepet av ærefrykt, og mange under og tegn ble gjort av apostlene.Apg 2:43
 
Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. De solgte eiendommene sine og det de ellers eide, og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det. 
Apg 2:44-45
 
Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede. 
Apg 2:46
 
De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse.
Apg. 2:47
 
Alle de troende var ett i hjerte og sinn, og ingen regnet det de eide som sitt eget; de hadde alt felles.Apg 4:32
 
Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om at Herren Jesus var stått opp, og stor nåde var over dem alle. Apg 4:33 
 
Ingen av dem led nød, for de som eide jord eller hus, solgte det og kom med pengene og la dem for apostlenes føtter. Så fikk hver enkelt tildelt det han trengte. Josef, en levitt fra Kypros, ble av apostlene også kalt Barnabas, det betyr trøstens sønn. Han solgte en åker han eide, kom med pengene og la dem for apostlenes føtter.
Apg 4:34-37
 
Ved apostlenes hender ble mange tegn og under gjort i folket. Alle holdt trofast sammen i Salomos søylehall. Ingen andre våget å slå seg sammen med dem, men folket satte dem høyt. Stadig flere trodde på Herren og ble lagt til dem, både menn og kvinner i stort antall. De bar også syke ut på gatene og la dem på senger og bårer, for at i det minste skyggen av Peter kunne falle på noen av dem når han gikk forbi. Det kom også mye folk fra byene rundt Jerusalem. De bar med seg syke og folk som var plaget av urene ånder, og alle ble helbredet.
Apg 5:12-16
 
De lot dem piske, forbød dem å tale i Jesu navn og slapp dem fri. De forlot Rådet og gledet seg over at de var funnet verdige til å bli vanæret for Navnets skyld. Men de lot seg ikke stanse. Både i tempelet og i hjemmene underviste de dag etter dag og forkynte evangeliet om at Jesus er Messias.
Apg 5:40-42
 
På denne tiden, da tallet på disipler stadig steg, kom de gresktalende jødene med klager mot de hebraisktalende fordi deres egne enker ble tilsidesatt ved den daglige utdelingen. De tolv kalte da sammen alle disiplene og sa: «Det ville være galt om vi forsømte Guds ord for å gjøre tjeneste ved bordene. Velg nå ut blant dere, brødre, sju menn som har godt ord på seg og er fylt av Ånd og visdom; dem vil vi sette til denne oppgaven. Så skal vi vie oss til bønnen og tjenesten med Ordet.» Dette forslaget ble tatt godt imot av hele forsamlingen. Og de valgte Stefanus, en mann fylt av tro og Hellig Ånd, og Filip, Prokoros, Nikanor, Timon, Parmenas og Nikolaus, en proselytt fra Antiokia. Disse ble ført fram for apostlene, som ba og la hendene på dem.
Guds ord nådde stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en stor flokk av prestene ble lydige mot troen.
Apg 6:1-7
 
En engel fra Herren talte til Filip og sa: «Gjør deg klar og dra sørover på veien fra Jerusalem til Gaza.» 
Apg 8:26
 
Da sa Ånden til Filip: «Gå bort til vognen og hold deg tett opptil den.»
Apg 8:29
 
Jødene der hadde et edlere sinnelag enn de i Tessalonika, og de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte.
Apg 17:11
 
Enda en ting ber jeg dere om, søsken. Dere vet at familien til Stefanas var en første frukt i Akaia, og at de har viet seg til tjenesten for de hellige. Også dere må underordne dere under slike som dem og under enhver som strever og arbeider sammen med meg. Jeg er glad for at Stefanas, Fortunatus og Akaikos er kommet. De har oppveid savnet av dere og beroliget både meg og dere. Ha respekt for slike som dem.
1Kor 16:15-18
 
Vi vil nå gjøre kjent for dere, søsken, hvor stor nåde Gud har vist menighetene i Makedonia. For i sin nød ble de hardt prøvet, men deres overstrømmende glede og dype fattigdom har gjort dem rike og villige til å gi. De ga etter evne, ja, over evne og frivillig, det kan jeg bevitne. De ba inntrengende om å få bli med på gaven og tjene de hellige sammen med oss. Og de ga ikke bare slik vi håpet, men de ga seg selv, først til Herren og så til oss, slik Gud vil det. Derfor ba vi Titus om å gjøre ferdig den gaven som han allerede hadde begynt på hos dere.
2Kor 8:1-6
 
Mange av dem som var blitt troende, kom for å bekjenne og fortelle hva de hadde gjort. Og ikke så få av dem som hadde drevet med svartekunster, kom med bøkene sine og brente dem mens alle så på. Verdien av dem ble regnet ut og ble til sammen 50 000 sølvpenger. Slik fikk Ordet fremgang og styrke ved Herrens makt.
Apg 19:18-20
 
Den første dagen i uken var vi samlet for å bryte brødet. Paulus talte til dem, og han holdt på helt til midnatt siden han skulle reise neste dag. Vi var samlet i en sal i øverste etasje, og der var det mange lamper. I vinduet satt en ung gutt som het Evtykos. Da Paulus talte så lenge, falt han i dyp søvn, og overmannet av søvnen falt han ut av vinduet fra tredje etasje. Da de tok ham opp, var han død. Men Paulus gikk ned, bøyde seg over ham og slo armene rundt ham. «Vær ikke urolige», sa han. «Det er liv i ham.» Så gikk han opp igjen, brøt brødet og spiste, og talte igjen lenge, helt til det lysnet. Da dro han av sted. Gutten brakte de hjem i live, og det var til stor trøst for dem.
Apg 20:7-12
 
I Herren Jesus håper jeg at jeg snart kan sende Timoteus til dere, så også jeg kan få nytt mot av å høre hvordan det går med dere. Jeg har ingen som ham, ingen som så oppriktig har omsorg for dere. For alle andre er opptatt av sitt eget og ikke av Jesu Kristi sak. Men dere vet at Timoteus har bestått sin prøve. Han arbeidet for evangeliet sammen med meg, slik en sønn hjelper sin far. Jeg håper å sende ham til dere så snart jeg ser hvordan det går med saken min, men i Herren er jeg trygg på at jeg snart skal komme selv.
Fil 2:19-24
 
Det gleder meg stort i Herren at deres omsorg for meg nå skyter nye skudd. Dere har nok hatt omtanke for meg før også, men hadde ikke mulighet til å gjøre noe med det. Jeg sier ikke dette fordi jeg led nød, for jeg har lært å klare meg med det jeg har.
Jeg vet hva det er å ha det trangt,
og hva det er å ha overflod.
I alt og i alle ting er jeg innviet,
å være mett og å være sulten,
å ha overflod og å lide nød.
Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.
Likevel gjorde det meg godt at dere sto sammen med meg da jeg var i nød. Dere vet selv, filippere, at i den første tiden jeg forkynte evangeliet og hadde forlatt Makedonia, var dere den eneste menigheten som førte regnskap med meg over gitt og mottatt. Allerede da jeg var i Tessalonika, sendte dere meg både én og to ganger det jeg trengte. Det er jo ikke gaven jeg er ute etter, men frukten av den, og den skal bli godskrevet dere rikelig. Med dette bekrefter jeg at alt er mottatt, og at jeg nå har nok. Ja, jeg har mer enn nok, nå når Epafroditus er kommet med sendingen fra dere – den var som en god duft, et offer Gud tar imot med glede. Så skal min Gud, som er så rik på herlighet i Kristus Jesus, gi dere alt dere trenger. Vår Gud og Far være ære i all evighet! Amen.
Fil 4:10-20
 
Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og det som ennå mangler i Kristi lidelser, det utfyller jeg med min egen kropp; jeg lider for hans kropp, som er kirken.
Kol 1:24
 
Epafras, som er en av deres egne, hilser også. Han er en Kristi Jesu tjener og kjemper alltid for dere i bønn. Han ber om at dere må bli stående fullkomne og fullt overbevist om hele Guds vilje. Jeg kan være vitne på at han strever og arbeider for dere og for dem som er i Laodikea og Hierapolis.
Kol 4:12-13
 
Vi pålegger dere, søsken, i vår Herre Jesu Kristi navn: Hold dere unna alle søsken som ikke holder orden på livet sitt og ikke retter seg etter den overlevering dere mottok fra oss. Dere vet selv hvordan dere skal følge vårt eksempel. For vi levde ikke et latmannsliv hos dere, og vi fikk heller ikke mat hos noen uten å betale. Vi arbeidet natt og dag, vi strevde og slet for ikke å bli til byrde for noen av dere. Vi har nok full rett til livsopphold, men vi ville gi dere et forbilde så dere kunne følge vårt eksempel. For da vi var hos dere, ga vi dere dette påbudet: Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke spise. Vi hører nemlig at noen blant dere ikke holder orden på livet sitt; de arbeider ikke, de bare går og driver. Slike folk pålegger og formaner vi i Herren Jesu Kristi navn at de skal arbeide i det stille og spise sitt eget brød.
Men dere, søsken: Bli ikke trette av å gjøre det som er rett og godt! Og hvis noen ikke vil adlyde det vi sier i dette brevet, så merk dere hvem det er. Ha ikke noe med ham å gjøre, så han kan se sin skam. Regn ham likevel ikke som en fiende, men vis ham til rette som en bror.
2Tess 3:6-15
 
Timoteus, mitt barn, slik er oppdraget jeg nå overgir til deg, i samsvar med de profetiene som før er talt til deg. Ved dem skal du stride den gode strid i tro og med god samvittighet. Noen har feid samvittigheten til side, og troen deres har forlist. Blant dem er Hymeneos og Aleksander, som jeg har overgitt til Satan, for at de skal bli irettesatt så de ikke spotter.
1Tim 1:18-20
 
Kom til meg så fort du kan. For Demas forlot meg fordi han fikk den nåværende verden kjær.
2Tim 4:9
 
Første gang jeg forsvarte meg i retten, var det ingen som kom meg til hjelp. Alle forlot meg. Må det ikke bli tilregnet dem! Men Herren var med meg og ga meg styrke til å fullføre forkynnelsen, så alle folkeslag kunne få høre. Og jeg ble reddet ut av løvens gap. Herren skal også redde meg fra alt ondt og frelse meg inn i sitt himmelske rike. Ham være ære i all evighet! Amen.
2Tim 4:16-18
 
Jeg takker alltid min Gud for dere, for den nåde han har gitt dere i Kristus Jesus. I ham er dere blitt rike på alt, på all lære og all kunnskap; vitnesbyrdet om Kristus har da også fått sikkert feste hos dere. Derfor mangler dere ikke noen nådegave mens dere venter på at vår Herre Jesus Kristus skal åpenbare seg. Han skal også grunnfeste dere helt til enden kommer, så dere kan stå uten å bli anklaget på vår Herre Jesu Kristi dag. Gud er trofast, han som har kalt dere til fellesskap med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.
1Kor 1:4-9
 
Peter kom til seg selv igjen og sa: «Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes' hånd og fra alt det som jødefolket nå går og venter på.» Da dette var blitt klart for ham, gikk han til huset hvor Maria bodde, mor til Johannes med tilnavnet Markus. Der var mange samlet i bønn. Han banket på ytterdøren, og en tjenestejente som het Rode, kom for å lukke opp. Da hun kjente igjen Peters stemme, glemte hun av bare glede å åpne døren, men sprang inn og fortalte at Peter sto utenfor. «Du er fra sans og samling!» sa de til henne. Men da hun holdt på sitt, sa de: «Det må være engelen hans.» Imens fortsatte Peter å banke. Da de åpnet og så ham, ble de ute av seg av undring. Han gjorde tegn med hånden at de skulle være stille, og fortalte hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene.» Så forlot han dem og dro til et annet sted.
Apg 12:11-17
 
En mann som het Ananias og hans kone Saffira solgte en eiendom. Men han stakk til side en del av pengene, og kona visste om det. Så kom han og la resten foran apostlenes føtter. Da sa Peter: «Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du kan lyve for Den hellige ånd og stikke til side noe av det du fikk for jordstykket ditt? Kunne du ikke ha beholdt det? Det var jo ditt. Og bestemte du ikke selv over pengene du solgte det for? Hvordan kunne du bestemme deg for dette i ditt hjerte? Det er ikke mennesker, men Gud du har løyet for.» Da Ananias hørte det, falt han om og døde. Og alle som hørte det, ble grepet av stor frykt. Noen unge menn kom og svøpte inn den døde. Så bar de ham bort og gravla ham.
Omkring tre timer senere kom kona hans inn uten å vite om det som hadde skjedd. Peter spurte henne: «Var dette alt dere fikk for jordstykket?» Hun svarte: «Ja, dette er alt.» Da sa Peter til henne: «Hvordan kunne dere bli enige om å sette Herrens Ånd på prøve? Hør skrittene utenfor døren. Nå kommer de som har gravlagt mannen din; de skal bære ut deg også.» Straks ség hun sammen ved føttene hans og døde. De unge mennene kom inn og fant henne død, og de bar henne ut og gravla henne ved siden av mannen. Men hele menigheten og alle som hørte om det, ble grepet av frykt.
Apg 5:1-11
 
Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.
Apg 16:25-34

Frans av Assisi´s bønn

Herre, gjør meg til et redskap for din fred.


La meg bringe kjærlighet der hatet råder.

La meg bringe tilgivelse der urett er begått.

La meg skape enighet der uenighet hersker.

La meg bringe tro der tvilen er sterk.

La meg bringe sannhet der usikkerheten råder.

La meg bringe lys der mørket har all makt.

La meg skape glede der hvor det er sorg.




Å Mester, la meg
 ikke søke så mye å bli trøstet som å trøste.
 
Ikke så meget å bli forstått som å forstå
 
ikke så mye å bli elsket som å elske.




For det er ved å gi at vi får.

Det er ved å glemme oss selv at vi finner oss selv.

Det er ved å tilgi andre at vi selv får tilgivelse.

Det er ved å dø at vi står opp til evig liv.

Herrens bønn

Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet.
Amen.

Matt 6:9-13 Bibelen 2011

Sinnsrobønnen

Gud, gi meg slik sinnsro

at jeg formår å godta de ting jeg ikke kan forandre
mot til å forandre de ting jeg kan,
og forstand til å se forskjellen.

Leve en dag om gangen, nyte ett øyeblikk om gangen.
Akseptere vanskeligheter som en sti til fred.

Ta, som Jesus gjorde, denne syndige verden som den er,
ikke som jeg ønsker den skal være.

Stole på at du Gud vil gjøre alle ting rett
hvis jeg overgir meg til din vilje;
slik at jeg kan bli rimelig lykkelig i dette livet og
fullkomment lykkelig sammen med deg
i evigheten.

Amen.

Den gylne regel

Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere,

det skal også dere gjøre mot dem.

For dette er loven og profetene.

Matt 7:12 Bibelen 2011

Guds fulle rustning

Kle dette på i bønn:

- Frelsens hjelm

- Rettferdighetens brynje

- Sannhetens belte om livet

- Troens skjold

- Åndens sverd

- Den beredskap til kamp som fredens evangelium gir som sko på føttene.

 

Be alltid i Ånden,

Be for alle de hellige,

Be for kristne ledere at de taler som de bør

 

(Fritt etter Efeserne 6:10-20)